Våpen og tilbehør



Regimentsjegerkompaniene, og feltdivisjonene som ble satt opp av dem i den Norske hær var i 1814 ideelt sett bevæpnet med rifle. Dette idealet var nok langt i fra nådd i juli 1814, grunnet både mangel på nok rifler, organisasjonsendringer og redsel for slitasje på det beste materiellet.  Avdelingene var oppsatt med et variert utvalg av musketter, skarpskyttermusketter og rifler. Ellers brukte man eksersergeværer i fredstid for å spare slitasjen på de "skarpe" våpnene. Onsøske Jæger Compagni  har valgt å utruste seg med det beste som var for hånden på denne tiden.

Jegerrifle M1803

Riflen hadde den store fordelen at løpet var riflet (derav navnet!), noe som ga god presisjon på 200-500 skritt. Den var også langt mer håndterlig for den spredte tjenesten, man kunne for eksempel lade den fra en lavere stilling enn musketten. Ulempene var langt lavere skuddtakt enn musketten, da det krevdes langt mere arbeid å få ladet riflen, samt at produksjonskostnadene for en rifle var langt høyere enn for en muskett.

Ladingen av riflen kunne foretas på to forskjellige måter. Følg denne linken til en side om hvordan ladingen utføres.

Vedlikeholdet og god behandling ble stresset! Her er hva "Exerceer–Reglement for Regiments–Jægere" sier :

"Da Jægerens Ære, Liv og Frihed for en stor Deel beroer paa hans Gevær, og dets Brugbarhed tildeels ogsaa grunder sig paa Maaden hvorledes han behandler det, saa maae han stedse anvende den største Flid og Omhue paa samme, hvilket saa meget vissere vil skee, naar han efter det Foregaaende er bleven underrettet om hver enkelt Deels Benævnelse, Hensigt og Nytte og saaledes indseer Nødvendigheden heraf."

Til riflen hørte det med endel tilbehør.

Pannhette

Pannhetten var et lite deksel av lær som skulle beskytte ildstålet over fengpanna på geværet. Denne fungerer også som en sikring mot utidig avfyring. Fra inventarlistene vet vi at pannhette ble benyttet. 

Geværrem

I likhet med pannhetta er de eksakte detaljene her ukjente, men den kan sees på samtidige illustrasjoner. Det antas at remma ikke hadde spenne ettersom vi ikke har funnet dette nevnt i inventarlister og lignende. Bredden gis til en stor grad av våpenets remfester, og derfor er det største usikkerhetsmomentet måten remma festes på. Vi har valgt en løsning som er kjent og som er tidsriktig. Fargen på geværremma skal som øvrig lærtøy for lett infanteri være svart.

Verktøy

Hver rifle var utstyrt med ett sett med verktøy. Nr 1 til 4 var oppbevart i rommet i kolben under lokket (ledikken) på høyre side, nr 5 og 6 ble båret på brystet og ladestokken var plassert i rørklene under løpet.

Kuletangen (1) er et multiverktøy. I tillegg til å være en støpeform for blykuler har hver "arm" på tangen sin egen funksjon. Den flate armen blir benyttet dersom pussestokken setter seg fast, eller man trenger mer kraft i arbeidet. Armen settes inn i et firkantet hull på ladestokken for å danne et "T" stykke. Den spisse armen ble benyttet i forbindelse med bytting av flintstein dersom haneleppeskruen hadde et hull. I motsatt fall ble den flate armen benyttet som skrutrekker. Ladestokken kunne også benyttes som pussestokk ved å sette på viskeren (2), som utskraper ved å sette på kradseren (3), eller som utdrager ved å sette på kugletrækkeren (4). "Messing-Krudtmaalet (5) bruges naturligviis til at afmaale den bestemte Krudtladning med, og bæres, ved Bruget, sædvanligt paa Brystet, ligesom og den Messing-Rømnaal (6), der bruges til at rense Fænghullet med"

Patronveske med bandolær

Patrontasken ble brukt til å oppbevare ferdigpakkede patroner og ekstra flint. Bandolærremma skal for lett infanteri være farget svart i henhold til Kgl. resolution av 2. desember 1803.

 

Geheng 

I motsetning til de fleste europeiske hærer som brukte skuldergeheng, holdt den dansk-norske hær fremdeles fast ved det mer gammelmodige livgehenget. Dette er godt dokumentert fra samtidige tegninger og beretninger. Med til gehenget hører også øsken som er opphenget for sidevåpenet. Øsken for hirschfänger antas å ha vært utformet forskjellig fra øsken for sabel. Førstnevnte antas å henge mer rett ned, mens oppheng for sabel er mer skråstilt. 

   

Kulepung og krutthorn 

På gehenget bærer Regimentsjegeren en kulepung og et krutthorn


Hirschfänger 

Som tidligere nevnt bærer regimentsjegeren en øsken for hirschfänger på gehenget. Øskenet holder i sin tur hirschfængerens balg. Hirschfängeren (Hirschfängerbajonett M1801) er i utgangspunktet et håndholdt blankvåpen som ble benyttet til nærkamp. Men for bruk sammen med jegerrifle M1803 ble hirschfängeren utstyrt med en "fjær" som gjorde det mulig å benytte den også som bajonett. Fjæren var dekket av en lærholk (også synlig på aprobasjonstegning over) når hirschfängeren ikke var i bruk på riflen. Dette både for å beskytte uniformen, brukerens hånd og endelig fjæren mot fukt! Underoffiserer bar sabelkvast.