Våpen
og tilbehør
Regimentsjegerkompaniene,
og feltdivisjonene som ble satt opp av dem i den Norske hær
var i
1814 ideelt sett bevæpnet med rifle. Dette
idealet var nok langt i fra
nådd i juli 1814, grunnet
både mangel på nok rifler, organisasjonsendringer og redsel for
slitasje på det beste materiellet. Avdelingene var oppsatt
med et
variert utvalg av musketter, skarpskyttermusketter og rifler. Ellers
brukte man eksersergeværer i fredstid for å spare slitasjen på de
"skarpe" våpnene. Onsøske
Jæger Compagni har valgt å utruste seg
med det beste som var for hånden på denne tiden.
Jegerrifle M1803
Riflen
hadde den
store fordelen at løpet var riflet (derav navnet!), noe som ga god
presisjon på 200-500 skritt. Den var også langt mer håndterlig for den
spredte tjenesten, man kunne for eksempel lade den fra en lavere
stilling enn musketten. Ulempene var langt lavere skuddtakt enn
musketten, da det krevdes langt mere arbeid å få ladet riflen, samt at
produksjonskostnadene for en rifle var langt høyere enn for en muskett.
Ladingen av riflen kunne foretas på to forskjellige måter. Følg denne linken til en side om hvordan ladingen utføres.
Vedlikeholdet og god behandling ble stresset! Her er hva "Exerceer–Reglement for Regiments–Jægere" sier :
"Da Jægerens Ære, Liv og Frihed for
en stor Deel beroer paa hans Gevær, og dets Brugbarhed tildeels ogsaa grunder
sig paa Maaden hvorledes han behandler det, saa maae han stedse anvende den
største Flid og Omhue paa samme, hvilket saa meget vissere vil skee, naar han
efter det Foregaaende er bleven underrettet om hver enkelt Deels Benævnelse,
Hensigt og Nytte og saaledes indseer Nødvendigheden heraf."
Til riflen hørte det med endel tilbehør.
Pannhette
Pannhetten
var et lite
deksel av lær som skulle beskytte ildstålet over fengpanna på geværet.
Denne fungerer også som en sikring mot utidig avfyring. Fra
inventarlistene vet vi at pannhette ble benyttet.
Geværrem
I
likhet med pannhetta er de eksakte detaljene her ukjente, men den kan
sees på samtidige illustrasjoner. Det antas at remma ikke hadde spenne
ettersom vi ikke har funnet dette nevnt i inventarlister og lignende.
Bredden gis til en stor grad av våpenets remfester, og derfor er det
største usikkerhetsmomentet måten remma festes på. Vi har valgt en
løsning som er kjent og som er tidsriktig. Fargen på geværremma skal
som øvrig lærtøy for lett infanteri være svart.
Verktøy
Hver rifle var utstyrt med ett sett med verktøy. Nr 1 til 4 var
oppbevart i rommet i kolben under lokket (ledikken) på høyre side, nr 5
og 6 ble båret på brystet og ladestokken var plassert i
rørklene
under løpet.
Kuletangen
(1) er et multiverktøy. I tillegg til å være en støpeform for blykuler
har hver "arm" på tangen sin egen funksjon. Den flate armen blir
benyttet dersom pussestokken setter seg fast, eller man trenger mer
kraft i
arbeidet. Armen settes inn i et firkantet hull på
ladestokken for å danne et "T" stykke. Den spisse armen ble
benyttet i forbindelse med bytting av flintstein dersom
haneleppeskruen hadde et hull. I motsatt fall ble den flate armen
benyttet som skrutrekker. Ladestokken kunne også benyttes som
pussestokk ved å sette på viskeren (2), som utskraper ved å sette på
kradseren (3), eller som utdrager ved å sette på kugletrækkeren (4). "Messing-Krudtmaalet (5) bruges naturligviis til at afmaale
den
bestemte Krudtladning
med, og bæres, ved Bruget, sædvanligt paa
Brystet, ligesom og den Messing-Rømnaal
(6), der bruges til at rense Fænghullet med"
Patronveske med bandolær
Patrontasken
ble brukt til å oppbevare ferdigpakkede patroner og ekstra flint.
Bandolærremma skal for lett infanteri være farget svart i henhold til
Kgl. resolution av 2. desember 1803.
Geheng
I
motsetning til de fleste europeiske hærer som brukte skuldergeheng,
holdt den dansk-norske hær fremdeles fast ved det mer gammelmodige
livgehenget. Dette er godt dokumentert fra samtidige tegninger og
beretninger. Med til gehenget hører også øsken som
er opphenget for sidevåpenet. Øsken for hirschfänger antas å ha vært
utformet forskjellig fra øsken for sabel. Førstnevnte antas å henge mer
rett ned, mens oppheng for sabel er mer skråstilt.
Kulepung og
krutthorn
På gehenget bærer Regimentsjegeren en kulepung og et krutthorn
Hirschfänger
Som
tidligere nevnt bærer regimentsjegeren en øsken for
hirschfänger
på gehenget. Øskenet holder i sin tur hirschfængerens balg.
Hirschfängeren (Hirschfängerbajonett M1801) er i utgangspunktet et håndholdt blankvåpen
som ble benyttet til nærkamp. Men for bruk sammen med jegerrifle M1803
ble hirschfängeren utstyrt med en "fjær" som gjorde det mulig å benytte
den også som bajonett. Fjæren var dekket av en lærholk (også synlig på
aprobasjonstegning over) når hirschfängeren ikke var i bruk på riflen.
Dette både for å beskytte uniformen, brukerens hånd og endelig fjæren
mot fukt! Underoffiserer bar sabelkvast.