Denne ble brukt til å frakte alt som trengtes av tallerken, bestikk og evt. matrasjoner. Posene var laget av lerret eller seilduk, og ble båret i en rem over høyre skulder. Denne kunne være i både tekstil av samme sort som posen, eller være en lærrem med spenne. Det kjennes flere lukkeanordninger, både knapper og lærremmer med spenne. Vår rekonstruksjon baserer seg i hovedsak på samtidige illustrasjoner og bevarte originaler i utlandet.
Utsnitt av større bilde som fremstiller utfallet ved Classens Have 31. august 1807. Nærmest ses soldater fra Norske Livregiment til fots. Legg merke til brødposene. (Eckersberg, Københavns Bymuseum)
Til venstre: Forstørret utsnitt av bildet fra Classens Have over. Det ses tydelig at brødposen lukkes med remmer og spenner. Til høyre ses detalj fra et bilde fra Citadellet i København på samme tidspunkt. Brødposen lukkes her med knapper. Dette viser at det har vært flere modeller av brødposen i bruk samtidig.
Johann Heinrich Senn: Dansk Landvernsoldat 1807. Den eneste tegninga som viser brødpose med lærrem med spenne. Lukkemekanismen er enten skjult eller utelatt.
Tornisten var omkring 1800 laget av seilduk. Ved Kgl.res. 27. mai 1803 blir det bestemt tornistene skal lages av kalveskinn og bæres i en rem. Fra 1808 skal tornisten ha to remmer. Det er usikker hvor mange en-remsransler som ble laget mellom 1804 og 1808, og ikke minst hvor mange som fortsatt var i bruk i 1814. Toremstornisten var en ryggsekk av kalveskinn som ble brukt til å bære det soldaten skulle ha med seg. Den skal inneholde:
- Skjorte
- 2 par strømper
- 1 par sko
- 1 par skosåler
- Leirlue
- 1 par Bukser
- Felttornequet
- Personlige effekter som: Barberkost og -kniv, lommebok, topplue til bruk om natta, evt. bibel eller salmebok etc.
Vår rekonstruksjon baserer seg på samtidige franske sekker. Fra de fåtallige samtidige illustrasjoner som viser tornisten, ser denne ut til å være svært lik den franske.
Utsnitt av bilde fra ”Minnesanteckningar under 1813 och 1814 årens kampagner” av C.J.Ljunggren. Boka ble utgitt i 1855, og har derfor begrenset kildeverdi. Det eksisterer praktisk talt ingen samtidige illustrasjoner av tornisten.
Fra inventarlistene vet vi at Søndenfjellske Gevorbne Regiment hadde feltflasker av kobber. Vi er også så heldige å ha en samtidig tegning av hvordan slike feltflasker så ut, samtidig som vi har originalgjenstander bevart.
Feltflaska hadde en krukkeaktig fasong og en ganske bred åpning. Det var også et lokk med en jernring på toppen. Flaska ble båret i en rem over skulderen. Selve flaska kunne på grunn av den brede åpningen brukes både som kokekar og vannflaske, og lokket kunne brukes som kopp. Det skulle være en flaske for annenhver mann.
Samtidig tegning av feltflaske med rem og lokk. Mål i tommer oversatt til centimeter. Bildet til høyre viser en original vannflaske (lokk mangler)
Denne var mye større enn feltflaska, og skulle romme 9 potter (= 8 liter). Til kjelen var det et lokk som var påsatt en jernholk slik at man ved å stikke inn en kjepp kunne bruke lokket som stekepanne. Fra tapslistene vet vi at kjelen ble båret i et trekk. Sikkert praktisk ettersom vi må anta at kjelen ble temmelig svart og sotete etter bruk. Dette trekket har vært vanskelig å finne beskrivelser av, vi har derfor måttet stole på beskrivelsen fra en tysk bok, ”Was ist für jeden Officier während eines Feldzugs zu wissen nöthig”, trykket i Karlsruhe 1788. Boka ble interessant nok oversatt til dansk allerede i 1789. Fire mann skulle dele en kjele. Det fantes flere modeller av disse, vi vet om både buede og rette kjeler.
Plansje fra det tyske verket ”Was ist für jeden Officier während eines Feldzugs nöthig zu wissen” trykket i Karlsruhe 1788. Boka ble oversatt til dansk i 1789. Tegningen lengst ned til høyre viser trekket til feltkjelen som skulle lette bæringen ved hjelp av en skulderrem, og hindre at soldatene ble skitne av sot fra kjelen.