OC er oppsatt med en halvmaaneblæser. Selv om regulativet fra 1814 skulle tilsi 2 per kompani kan neppe vår nåværende mannskapsstyrke rettferdiggjøre mer enn 1!
Kort fortalt var halvmåneblæseren
jegeravdelingenes ”intern-samband”, som muliggjorde formidling av ordrer over
lenger hold mulig, selv under stridshandlinger på slagfeltet!
Blæseren var gjenkjennelig på sine ”svalereder” på begge skuldre, utført med en
simpel ulltresse i knappefargen på rød bunn, samt samme tresse som følger
oppslagene på ermene.
Blæseren var ikke utrustet med rifle, men hadde hirschfänger som sidebevæpning
for selvforsvar, eller til angrepsbruk dersom lysten tok en:
19 april 1808 stormet Lt. Haxthausen med sitt detachement av Det Norske Jægerkorps en fiendtlig avdeling som hadde satt seg fast på gården Enger, sør for Høland. I rapporten etter begivenheten roses spesielt ”den unge Halvmaaneblæser Ole Berg, der, endskjønt han kun var en halvvoxen Gut, dog slog en fiendtlig Jæger, som just havde lagt an paa ham, Riffelen af Haanden og stak ham derpaa sin Hirschfænger gjennom Livet.”
I OC har vi foreløpig valgt å utstyre Halvmaaneblæseren med rifle for å beholde slagkraften, da geleddene enda synes noget tynne!
Vårt horn er en kopi av Halvmånehorn M/1784 som det finnes originaler av både på Forsvarsmuseet og Tøyhusmuseet. Det er dog individuelle forskjeller på disse hornene da de er håndverksmessig fremstilt.
Vi tok utgangspunkt i et moderne jakthorn som
først av alt ble avlutet. (Moderne messinginstrumenter er lakkerte med en svært
sterk lakk!) Deretter ble det modifisert ved at støtte/forsterkningsskinnen og
alle remfester ble avloddet og fjernet. Så ble hornet avkortet ca 7 cm for å få
en bedre fasong, før ny tverrstang og nylagde remfester ble påmontert på korrekt
sted. Alle metallarbeider ble utført av vår egen trollmann på området!
Deretter ble snorene fra hornet på Tøyhusmuseet kopiert og påmontert.
Lærarbeidene på det danske hornet er utvilsomt sekundære, så vi har valgt å
kopiere det ”Norske” oppsettet. Det kan også se ut som om det Norske hornet har
hatt skulder rem. Vi har uansett kommet til den praktiske og fornuftige
løsningen å utstyre vårt med en rem!
Vedrørende den praktiske bruk av Halvmånehornet tar vi med følgende sitat fra "Udkast til et Exerceer-Reglement for Jæger-Corpserne og Regiments Jæger Compagnierne", approbert til forsøk ved enhetene 10 februar 1786:
"Da et Jæger-Corps eller et Commando ikke agere sammenhængende som en bataillon, men ofte nødsages at utbrede sig fordeelt i Troups langt fra hinanden; saa maae man søge at tilkendegive de fleste Commando-Ord og Befalinger ved Blæse-Instrumenter."
Og videre; "Jo simplere og mindre kunstlet disse Signaler kan være, om
hvor meget mindre har man at frygte for Misforstaaelse og den deraf flydende
uorden................ Signalernes Gienstande og deres muelige Udførelse er
saa mange Slags, at de ikke alle i Forveien kan lade sig bestemme.
Dette maa overlades til enhver Commandeurs egen Bedømmelse og Opfindelse, der
desforuden i Krig som oftest bliver nødsaget herudi at giøre Forandring, paa det
endelig en Fiende os til Skade ikke benytter sig deraf.... Commandeuren maate
omtrent oppholde sig i Mitten af Corpset og Halvmaaneblæseren hos ham."
Kort oppsummert; det var opp til den enkelte avdeling å skape sine egne signaler, men man skulle passe på at det ikke ble for mange eller kompliserte signaler slik at Jægeren ikke klarte å skille de fra hverandre! Det var også en viss ”avlyttningsfare” som kunne gi fienden spillerom for ”krigslist”!
Hornsignaler fra "Excerceer reglement for regiments jegere" fra 1811:
Stor takk til Iva Thorarinsdottir for digitalisering av hornsignalene.