Gerhard Daae
1788—1860

 

Maaren i Sogn

Gerhard Heiberg Daae, f. paa Lunde kapellangaard i Leikanger 30/3 1788, var sine forældres andet barn og opkaldt efter morfaren provst Gerhard Heiberg. Som sin ældre bror var han bestemt til at studere, blev i hjemmet undervist av de samme lærere og i 1806 indsat i Bergens kathedralskole, kom i øverste klasse, hvor han var i 2 aar; 2/4 1808 ansøgte han om at maatte blive ansat som fænrik, da «de tiders omstændigheder begunstigede saadanne forsætters udøvelse», og med ansøgningen fulgte en attest fra skolens rektor, professor Areniz, dateret Bergen 31/3 1808, hvori udtaltes: «Da Gerhard Heiberg Daae . . . har ytret det ønske i indeværende krigstid at tjene kongen og landet i den militære stand . . . kan jeg med fuldkommen sandhed give ham det bedste vidnesbyrd . . . da han har udvist alvorlig flid, anstændig opførsel og ædel tænkemaade.» — 16/5 1808 udnævnt til fænrik og samme aar avanceret til second- og premier-løitnant ved det Bergenhusiske infanteriregimente; udnævnt 1812 til stabskaptein ved Jægerkorpset og 1813 chef for Søndre Hardangerske regiment ved Bergenhusiske skarpskytterbataillon og s. a. forflyttet til Tjugumske kompagni.

Han var med ved Rakkerstad (Rakkestad) 1814, og om denne affære, hvor han blev taget til fange meddeler han selv: «Paa grund af den paany udbrudte krig med Sverige blev bataljonen beordret om høsten til Østlandet, og jeg gjorde forposttjeneste i Smaalenene under Staffeldts overkommando, lige til fiendtlighederne begyndte i juli 1814. Efterat man i flere dage havde rekognoseret for at opdage fienden stansede man ved Sækkeland, hvor man traf svenskernes forposter under fremrykning; tropperne formerede strax kjede. Om natten kl. 2 den 6. august fik samtlige tropper ordre at trække sig tilbage til Bodal, hvor man ankom kl. 9 morgen og strax efter ankomsten dertil indtraf ogsaa den svenske arme. Med den mig betroede 4. divisjon af Bergenhusiske skarpskytterbatallion blev jeg beordret at bryde op fra Bodal til Rakkerstad kirke, men forinden jeg kom derhen, udsattes jeg for den mest levende ild, der end mer blev tilfældet, jo nærmere jeg kom op mod kirken. I dette øieblik retirerede Staffeldt skyndsomt tilbage. Som jeg med mine folk holdt en haardnakket stand i 2 timer mod de svenske skarpskyttere, saa længe de var posterede ligeoverfor mig og fik dem tilføiet et ikke ubetydeligt tab, ligesom jeg ogsaa fik endel døde og saarede paa min side, fik fiendens hovedstyrke i dette tidsrum en bro over Bodals elv opkastet og samtlige hans troppeavdelinger kom der over. De svenskes styrke var de norskes meget overlegen, hvorved de norske saa sig nødt til i skyndsomste hast at retirere. Fra Rakkerstad i et skovrigt terræn moverede fienden mod min divisjon tilbage omtrent 1/8 mil under min divisions fægtende retirade, hvorved jeg kom sammen med Leegaards og Beichmanns divisioner i skoven. Høist uventet blev derpaa jeg med 4 mand afskaarne og tagne fangede omtrent kl. 3 eftermiddagen, efterat jeg blev omringet af de Carlstadske jægere (Wärmlandska Felt Jägare) førte af captain Gyllenhaal. Det frygteligste øieblik jeg har oplevet, men jeg trøstede mig med bevisdheden om, at jeg havde opfyldt min pligt. Jeg ved, det er krigens frugter, og man maa bøie sig for skjæbnen. Man bragte mig hen til den svenske overbefalende general grev Vegesack, denne trøstede mig med, at han havde havt lidt en lignende skjæbne og roste mit forhold. Paa hans befaling blev jeg ført tilbage til vagten, senere ud paa eftermiddagen blev jeg ført hen til hovedvagten i præstegaarden, hvor generalen overleverede mig min sabel med tilsagn, at dette skulde meldes for hans kgl. høihed kronprinsen, der naadig modtog mig; dagen efter 9. august kom hans maj. CarI XIII ind med flere fra flaaden, man fremstillede mig for ham, med megen vanskelighed kunde han høre, hvad oberst Arvidson sagde om mig.»


0. W. Kleen siger i sin bok «Detaljer ur fälttåget i Norge 1814» side 254: «Dagens strid genom hvilken Vegesack löste sin uppgift at besätta det vigtiga vägskälet vid Rakkerstad havde kostat svenskarne 15 mand döda samt en officer, kaptenen Gyllenhaal, två underofficerare og 34 mand sårade. I fångar hade svenskarne tagit en officer, kapten G. H. Daae og 39 mand af Bergenhusiska skarpskyttarbatallion».

Som følge av konventionen til Moss 14/8 erholdt han sin frihed 19/8 og reiste saa med divisionen tilbage til Lærdal, overtok kommandoen og boede paa Leikanger hos sine forældre. Ved arméreduktionen i 1818 gik han av paa vartpenge og bosatte sig da paa gaarden Maaren i Ladvik hvor han ivrig sysselsatte sig med gaardens drift.