Overmundering

Denne bestod av hodeplagg, kjole, vest og eventuelle overbukser. Frakk eller kaput-trøye hører også med her.

Sjakå (Chakot)

På hodet hadde soldaten i 1814 sjakå. Denne var tydelig inspirert fra Danmark-Norges allierte, Frankrike.

Sjakåen ble i Danmark approbert allerede i 1808[i], men det tok tid før den kom hit til landet. Nordenfjellske skiløperbataljon får sjakåer allerede i 1809[ii], mens for eksempel Søndenfjeldske gevorbne infanteriregiment (som Onsøske kompani hørte til under) tok i bruk sjakå 25. desember 1810[iii]. I løpet av 1812-1813 hadde de aller fleste, om ikke alle de norske regimentene tatt den i bruk.

Leirlue

Leirlua ble, som navnet  sier, brukt til leirtjeneste eller andre situasjoner der sjakåen ikke kunne/skulle brukes.

Leirluer av denne typen ble innført for grenaderer i Danmark fra 1806[iv], for grenaderer i Norge senere samme år. I midten av 1808 ble tilsvarende luer innført for linje- og lett infanteri. Bortsett fra for grenaderer som skulle ha rød lue, var luene grå. Rundt lua er det en oppbrett i regimentets rabattfarge, og hvis rabattene har kanting skal lua ha et ullbånd av 5 mm bredde som følger kanten både oppe og nede. Lua skal sannsynligvis ha en dusk som følger regimentets knappefarge. Lua er foret med linlerret. Det har vært diskusjon om den skal ha noe emblem i fronten eller ikke. Her er kildene mangelfulle, men vi tror den skal ha en rosett tilsvarende den danske originale kavallerilua, bare at den er laget i hvit ull.

Våpenkjole for menige og underoffiserer M/1789/1808

Uniformskjolen ble approbert 1789, men da hadde den en annen form enn senere. I løpet av perioden 1789-1814 skjedde store endringer med uniformskjolen, alle basert på det generelle motebildet, kanskje også av innsparingshensyn. Det ble også utført feltmessige reparasjoner og endringer av uniformen men alle gikk i samme retning: Uniformskjolene ble kortere og kortere gjennom perioden. Kragen gikk fra liggende til stående, og ser også ut til å ha blitt høyere. Detaljer som splitt i ryggen forsvinner, og de falske lommene på ryggen blir et par symbolske tøylapper. Rabattene blir bredere.

Kompaniets uniformer har snitt fra siste halvdel av perioden, og gjenspeiler at kompaniet ikke har fått utdelt kjoler med de siste endringer som fant sted i 1812. Et unntak er kompaniets underoffiser, noe som skyldes at underoffiserer bare har halvparten så lang munderingstermin som menige, og derfor fikk skiftet ut sin uniform oftere. Underoffiserens distinksjoner følger den kgl. resolusjon av 1.august 1812.

Våpenkjole M1808	Våpenkjole M1812

Vest

Vesten beskrives i munderingsreglementet, men det er i grunnen også alt vi vet om den. Bortsett fra at fronten på vesten synes på den originale approbasjonstegninga, er den ikke synlig på andre illustrasjoner. Knappene i vesten følger regimentets knappefarge, og skal være i messing. Det er usikkert om vesten hadde lommer. Vi har likevel valgt å lage den med lommer, da vi mener at det er sannsynlig. Snittet er basert på samtidige sivile vester.

Kaputtrøye

Kaputtrøya/Kaputkjolen var et plagg som av innsparingsårsaker skulle erstatte frakken. Den var altså ment å skulle være rommelig nok til å kunne brukes over uniformskjolen. Den er dokumentert hos nesten alle regimenter i den norske hæren i 1814. Fargen har nok variert i flere grånyanser, i en oversiktsliste over hva som finnes på lager hos Søndenfjellske gevorbne infanteriregiment i 1810, nevnes ”Kapottrøier af forskiellige couleurer”[v]. Bergenshusiske infanteriregiment er i 1814 nevnt med brune kaputtrøyer[vi]. Dette antyder at kaputtrøya var et plagg med lav status, dvs. et plagg som først og fremst var laget for å holde soldaten varm, og ikke til parade.

”Soldaternes Beklædning var en kort rød Trøie, trange hvide Klædesbuxer, en Overkjole eller rettere sagt Spencer, som kun gikk lidt ned paa Maven; paa Spenceren var en liden nedhængende Krave. Dette var de saakaldte ”Caputtrøier”, til at gjøre dem sidere havde man vist ikke klæde;…”[vii]. 

Det finnes ingen bevarte kaputtrøyer igjen i dag, og den er heller ikke avbildet i samtiden. Vår trøye er en rekonstruksjon, basert på beskrivelser og inventarlister som beskriver hvor meget stoff og knapper som gikk med til hver trøye.